19 nye speidere opptatt i ‘anne’. Og Sakkeus kom på besøk.

Rett nok hadde han vel et noe rufsete rykte. Han var overtoller, står det skrevet, og han var svært rik. Mange mente nok at han hadde vært vel ivrig med innkrevingen av toll og avgifter og at han av den grunn var temmelig rik. Men likevel; han ville så gjerne se hvem Jesus var.
    Ja, det var et celebert besøk i den nesten helt fullsatte Randesund Frikirke på speidergudstjenesten 1. søndag i advent. Først kom Jesus tuslende med en hel folkemengde på slep (rett nok angitt med en plakat). Og altså Sakkeus. Men som vi vet; han var noe kortvokst og måtte opp i et morbærtre (for anledningen ei gardintrapp) for å få øye på Jesus. Og de fikk litt av en prat sammen.
    For da vi fikk møte Sakkeus ett år seinere, var han sannelig forandret. For nå hadde han også vært en del sammen med de andre Jesus-vennene, eller disipler som de gjerne kalles. Og det var her speideren kom inn i historien for Sakkeus. For gjennom en liten test mot speiderloven, viste det seg at sannelig kunne ikke han også på denne flotte søndagen ha avlagt akkurat samme speiderløftet som alle de andre 19 småspeiderne høytidelig avla for å bli tatt opp i 2. Kr.sand FSK speidergruppe: «Jeg lover etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven.»
    Men før Sakkeus dukket opp, var alt som det skulle være på speidergudstjenesten denne søndagen: Speiderne kom høytidelig marsjerende inn og «Fold deg ut, vårt frihetsmerke» ble like høytidelig avsunget. Det var tenning av første lys i adventskransen og budskapet knyttet til speidernes fredslys ble frembrakt av gruppeleder Harald. Det var utdeling av 10-års boka fra menigheten. Og de nye speiderne ble høylytt ønsket velkommen av de andre speiderne gjennom «Yogi, yogi, yogi ...»!
    Men sannelig dukket det ikke opp to speidermammaer som hadde temmelig forskjellig oppfatning av hvordan det skulle pakkes når speiderne skulle på tur til Randøya. Koffert, paraply, kosmetikk, dyne og pute og vandrende på høye hæler var antakelig klart for de fleste ikke var et førstevalg på en slik tur. Men denne mammaen prøvde seg da på noe hun kalte hotell-speiding. Og fikk visstnok noe tilslutning her ...?
    Som seg hør og bør var det kirkesaft og -kaffe på Speidersenteret etterpå. Med et rikt kakeutvalg og de mange store og små, speidere og ikke-speidere koste seg i sola eller om de trengte litt varme fra bålplassen.
    Vil du ser flere bilder fra den flotte speidergudstjenesten, finner du her.

(PS! Om du vil vite svaret på spørsmålet i forrige nyhetsoppslag om Natt-o-hoi på speiderens nettside, kan vi si følgende: Nei, det var altså ikke bilde av månen. Men et bilde av gassbrenneren før pølsegryta ble satt på kok der!)